Historie

Ottamartnan startet Nea lina i 1897. I år er Ottamartnan og martnaslivet tilbake der det hele startet for 118 år siden. Martnasplassen lå Nea lina i det som i dag er Parken. Ku og hest skiftet eiere på denne første tirsdagen i oktober, og etterpå var det fest.

10.september 1900. Hestekarer har inntatt Dahlstalltomta i god tid før martnasdagen. Sjølve stallen lå til venstre, utenfor bildet. Området ble seinere parkeringsplass. Huset i bakgrunnen som var bygd 1899, ble revet i 2006 for å utvide parkeringsplassen ytterligere,.Foto: H.H. Lie, DSS, Maihaugen.

10.september 1900. Hestekarer har inntatt Dahlstalltomta i god tid før martnasdagen. Sjølve stallen lå til venstre, utenfor bildet. Området ble seinere parkeringsplass. Huset i bakgrunnen som var bygd 1899, ble revet i 2006 for å utvide parkeringsplassen ytterligere,.Foto: H.H. Lie, DSS, Maihaugen.

Av Per Erling Bakke, Otta
GD har gitt tillatelse til bruk av bilder, som er videreformildet av Geir Neverdal i Sel Historielag.

Framføringen av jernbanen til Otta høsten 1896 skapte forventninger om tiltak og utvikling i stasjonsbyen. Allerede året etter ble det tatt privat initiativ til et årlig hest- og kreaturstevne, som ble holdt tirsdag 5. oktober. Dette ble innledningen til den årvisse Ottamartnan, første tirsdag i oktober.

Folk fra hele dalen

Cirka 1910: Heidøler på Ottamartnan,da den var der Parken er i dag. Sittende fra venstre:Tobias Rundhaugen, Simen Brenden, Ola Sagstuen, Simen Kvehaugen. Stående bak: Hans Rindhølen og Kristian Rindhølen. Foto: H.H. Lie, DSS, Maihaugen.

Cirka 1910: Heidøler på Ottamartnan,da den var der Parken er i dag. Sittende fra venstre:Tobias Rundhaugen, Simen Brenden, Ola Sagstuen, Simen Kvehaugen. Stående bak: Hans Rindhølen og Kristian Rindhølen. Foto: H.H. Lie, DSS, Maihaugen.

Sel kommune så tidlig verdien av en markedsplass på Otta. I 1908 søker Knud Loftsgaard på Sygard Loftsgård herredsstyret om:

Godtgjørelse for brugen af den saakalte Markedsplass paa Loftsgaards Grund paa Otta.

Den enstemmige beslutningen ble protokollført slik:

Der tilstaaes K. Loftsgaard Kr. 25 pr. Aar i Leie af nevnte Plads.

Kommunen så også en annen side ved saken når så mye folk møttes, nemlig skjenking av øl og vin fra stedets hoteller og kafeer. Etter søknad ga herredstyret det samme året Mari Havn på Havnstad, forløperen til dagens Pillarguri kafé, uinnskrenket skjenkerett for øl, men ikke i helgene og under hele martnasuken.

Og hvem var så martnasfolket? For å sitere fra Sinclairvisa om slaget i Kringom 1612, var det ”bønder fra Vaage, Lesje og Lom”. Med dagens kommunegrenser vil det si alle de seks norddalskommunene, og vi kan nok legge til folk fra sør i dalen også.

Faksimile fra en av Lillehammer-avisene.

Faksimile fra en av Lillehammer-avisene.

Martnasplassen var i Parken
Martnasplassen lå Nea lina, i bjørkeskogen tett ved riksvegen, i det som i dag er byens park. Her foregikk handelen, der ku og hest skiftet eiere i løpet av en dag. Martnan var rene folkefesten. Den var, ifølge kalenderen, første tirsdag i oktober. I realiteten varte den to dager med tirsdagen som den store dagen. Martnan tok ikke slutt før langt ut på ettermiddagen neste dag, da de siste etternølerne tok på heimveg.

Martnasplassen 1914. Bildet viser Klebersalen med front ut mot hovedvegen, i dag Storgata. Personene er tilreisende handelsfolk som har slått seg til på martnasplassen med sin stand av klær og manufakturvarer. I Klebersalen møttes martnasfolket til dans. Det sies at festen først var over da spellmannen sovnet og datt av krakken utpå natta. Foto: H.H. Lie, DSS. Maihaugen.

Martnasplassen 1914. Bildet viser Klebersalen med front ut mot hovedvegen, i dag Storgata. Personene er tilreisende handelsfolk som har slått seg til på martnasplassen med sin stand av klær og manufakturvarer. I Klebersalen møttes martnasfolket til dans. Det sies at festen først var over da spellmannen sovnet og datt av krakken utpå natta. Foto: H.H. Lie, DSS. Maihaugen.

Fra hest og ku til handelsmesse

1965: Dette bildet fra 1965 viser at martnan har tatt i bruk campingområdet, som var nord for idrettsplassen. Felleskjøpets kornsilo ruvde, da som nå, godt i landskapet. I dag er området en del av Øya Kultur- og Næringspark med blant annet Nord-Gudbrandsdal vidaregående skule. Bildet er fra GD´s fotoarkiv.

1965: Dette bildet fra 1965 viser at martnan har tatt i bruk campingområdet, som var nord for idrettsplassen. Felleskjøpets kornsilo ruvde, da som nå, godt i landskapet. I dag er området en del av Øya Kultur- og Næringspark med blant annet Nord-Gudbrandsdal vidaregående skule. Bildet er fra GD´s fotoarkiv.

1981: Østlandskejordet, hvor dagens parkeringsplass for Otta Kjøpesenter nå er, var martnasplass i mange år. Utstilling av landbruksmaskiner var en viktig del av martnan. Til høyre sees en del av Otta Sag og Høvleri med huset til familien Smidesang. I underetasjen hadde bedriften sine kontorer. I bakgrunnen boligfeltet i Loftsgårdsjordet. Fotoet er fra GD´s fotoarkiv.

1981: Østlandskejordet, hvor dagens parkeringsplass for Otta Kjøpesenter nå er, var martnasplass i mange år. Utstilling av landbruksmaskiner var en viktig del av martnan. Til høyre sees en del av Otta Sag og Høvleri med huset til familien Smidesang. I underetasjen hadde bedriften sine kontorer. I bakgrunnen boligfeltet i Loftsgårdsjordet. Fotoet er fra GD´s fotoarkiv.

1985: De mange utstillerne hadde mangt å vise og demonstrere bruken av. Men hva blir demonstrert her? Bildet er fra 1985. Bildet er fra GD´s fotoarkiv

1985: De mange utstillerne hadde mangt å vise og demonstrere bruken av. Men hva blir demonstrert her? Bildet er fra 1985. Bildet er fra GD´s fotoarkiv

Ottamartnan har utviklet seg både i omfang og antall dager. Martnasområdet spredde seg etter hvert, og med tida ble martnan konsentrert langs nordre del av Johan Nygårdsgate og det sentrumsnære Østlandskejordet, i dag parkeringsplassen til Ottatunet Kjøpesenter.
Med den nye martnasplassen ga det plass til flere utstillere og tivoli. Handel med hest og ku gikk imidlertid mot slutten, og en epoke var dermed over.

Martnan ble mer kommersiell da den flyttet nok en gang, denne gang lenger nord, til Øyaområdet. Opplegget var velorganisert for en gigantisk kjøpefest med show og sirkus for folket. Martnaskomiteen disponerte et anselig område til utleie, og mange utstillere leide seg stand på idrettsplass eller innomhus i samfunnshus og idrettshall.

Ottamartnan hadde utviklet seg til en av Østlandets store handelsmesser. Ville en innom gjerdet for å handle, eller bare oppleve martnan, måtte en fram med lommeboka. Alt dette ga penger i kassa. ”Halve Otta” var engasjert i den store dugnaden.

1992: Show og underholdning hører med til martnan. Dette bildet er fra 1992 og er trolig fra åpningen av martnan. Bildet er fra GD´s fotoarkiv.

1992: Show og underholdning hører med til martnan. Dette bildet er fra 1992 og er trolig fra åpningen av martnan. Bildet er fra GD´s fotoarkiv.

Tilbake i sentrum
Arrangørene, fem av Ottas lag og foreninger, har gjennom årene håvet inn vel fortjente penger til sin virksomhet. Martnan var millionbutikk, men sviktende oppslutning fra publikum de seinere år førte til at arrangørene fryktet røde tall i regnskapet.

Martnaskomiteen har nå gitt stafettpinnen videre til Otta Handels- og Næringsforening. Martnan er tilbake der den var, i Otta sentrum. Men første tirsdag i oktober er forlatt, nå blir det helgemartna – fredag til søndag i månedsskiftet september–oktober. Ottamartnan er dermed fortsatt med å befeste Ottas posisjon som det sentrale handels- og regionsenteret i Nord-Gudbranddal.

Martnan på tretti- og førtitallet
Slik jeg husker martnan fra mine unge år, nærmere bestemt slutten av 1930-årene og siste del av 1940-årene, var arrangementet ikke i organisert form. Martnan var noe som kom av seg sjøl, når det lei mot høst og kalenderlappen viste første oktobertirsdagen.

Da visste vi at det var martna på Otta.

Folk strømmet til fra bygdene omkring med dyrene sine, hovedsakelig kyr, men også en del hest. Endog helt fra Nordfjord kom det folk som handla med hest. De bandt dyrene fast i bjørketrærne på martnasplassen, og her møttes kjøper og selger. Men det var ikke alltid at kjøperen tok på heimveg etter handelen. Ofte sto dyrene der natta over, til neste dag.

Kafeene på Otta hadde stort besøk, og da ble gjerne enkelte kafeer utvidet med servering inne i familiens egen private stue. Hotellene hadde også sin store dag.

Foran martnasplassen, ut mot gata, var det varme pølser å få kjøpt. Det var enkle saker, et bord med vasskjel og primus for å varme pølsene. Det var ikke bare lag og foreninger, men også privatfolk som på denne måten tjente noen ekstra kroner.

Jeg husker godt Olava Bakken fra Sel. Hun sto på hjørnet der gata mot Kafé Kvil gikk, i krysset mellom dagens Storgate og Mostugugate. Hun solgte også sild, epler og ikke minst honningkaker. De smakte godt, for dem som hadde noen ører med fra heime.

Olava ble for øvrig i 1981 av martnaskomiteen utnevnt til Martnasdronning.

Martnasdans
I gata ned mot Solvang, ved det tidligere Centrum Magasin, lå Dahlstallen, et gammelt stort hus fra tidlig på århundret. Her hadde en av Ottas foreninger rigget til skytebane og ballkast. Store presenninger var lånt av NSB, og derved hadde de tak og vegger i bua si.

Strøm til lys ble tatt fra nærmeste kraftledningsstolpe. På Solvang arrangerte Sel Ungdomslag, martnasdans. I kjelleren hadde de kafé, og på denne måten skaffet laget seg gode inntekter.

Fyll og spetakkel fulgte med martnan. Det var helst godt voksne karer som sto for dette, spritflaska hadde de på innerlomma. Unge gutter og jenter var ikke med på dette. De hadde det sikkert moro likevel, for fyll er ikke fest, heter det jo!

1950-årene: Martnasplassen er blitt park. På dette prospektkortet fra begynnelsen av 1950-årene ser en at martnasplassen er blitt parkanlegg. I disse årene var det privat barnehage her sommerstid. Det ble bygd hus til formålet, det sees sør i parken. Bildet er utlånt av Stig Sørli Pettersen.

1950-årene: Martnasplassen er blitt park. På dette prospektkortet fra begynnelsen av 1950-årene ser en at martnasplassen er blitt parkanlegg. I disse årene var det privat barnehage her sommerstid. Det ble bygd hus til formålet, det sees sør i parken. Bildet er utlånt av Stig Sørli Pettersen.

Ikke bare martna
Slik jeg husker det, var det ikke bare under martnan at det var liv og virksomhet i forbindelse med slike arrangement. I 1938 sikret Gudbrandsdalens Reveeierlag, det seinere Gudbrandsdal Pelsdyravlslag, seg ei relativt stor tomt like nord for daværende Bjørkheim Hotell. Eiendommen ble betegnende nok gitt navnet Mikkelstad.

Her ble det bygd utstillingshall, mens det på utearealet var overbygd tak for burene med pelsdyr. Den årlige utstillingen med bedømmelse og premiering var i dagene omkring månedsskiftet november/desember.

Dyretransporten fra sør og nord i dalen gikk med tog til Otta. Noen smågutter så anledningen til å tjene litt penger. De møtte opp på stasjonen med trillebår og trilla reveburene til utstillingen.

Et annet dyreskue på Otta var også om høsten, da den årlige saueutstillingen ble holdt i Øiom, like nord for idrettsplassen. Her ble også dyrene bedømt og premiert med rød eller blå sløyfe, alt etter kvalitet.

Begge disse arrangementene samlet en del folk: Utstillere, dommere og andre interesserte, men langt fra det vi forbinder med Ottamartnan.

Hr. Fogden i Nordre Gudbrandsdal

Ved hoslagt at tilbagesende den med Paategningsskrivelse fra Lensmanden i Lom og Skiaaker af 25 juni dette mottagne Skrivelse fra Indredepartementet af 6te april d.a angaaende Hestestevner i Lom og Skiaaker samt Heste og Kreaturstevner paa Otta, skal jeg i henhold til Hr. Fogdens Paategning af 25 April d.a paa ovennevnte skrivelse ærbødigst tillade mig at opplyse følgende angaaende Stevnet på Otta.

Heste og Kreaturstevnet paa Otta holdtes efter privat Foranstaltning, første Gang Tirsdag den 5te Oktober 1897 og har hvert Aar senere været afholdt første tirsdag i Oktober Maaned, fra 1901 i Henhold til Vaage Herredsstyres Beslutning af 6te juni 1901 saalydende:

Ordføreren foranstaltes bekjentgjort, at ved Otta Jernbanestation afholdes et Heste- og Kreaturstevne den første Tirsdag i Oktober Maaned. Lensmanden bemyndiges til at sørge for nødvendigt Ordenspoliti under Stevner. Fremførselen af Heste og Kreatur til Stevnerne har, aarlig de siste aar været ganske betydelige, og Omsetning har været god, for Hestes Vedkommende dog ikke af nogen større Betydning.

3 Bilag

Vaage Lensmandsbestilling den 10de August 1904

Jo Nordahl
Kst.

Takk til Geir Neverdal i Sel Historielag for kopi av lensmannens brev til fogden om martnan fra 1897.

Denne artikkelen ble publisert første gang på selhistorie.no 24.09. 2011.

Otta postkontors særstempel til Ottamartnan i 1985 og 1997

Otta postkontors særstempel til Ottamartnan i 1985 og 1997

Otta postkontors særstempel til Ottamartnan 100 år

Otta postkontors særstempel til Ottamartnan 100 år